Etter opprykket for snart halvannet år siden skjedde ting raskt rundt a-laget. Allerede i november kunne vi begynne å oppsummere forberedelsene hittils. I denne vinterpausen har ting tatt lengre tid, mye fordi de økonomiske rammene ikke har vært klare, men også fordi det er flere spillere med kontrakter fram til neste år. Veldig kort oppsummert har noen spillere forsvunnet fra klubben, noen har kommet og treningsopplegget er noe endret.
Lukasz var en av de første spillerne som fikk beskjed om at han ikke fikk fornyet kontrakt, noe både han og Fortet syns er trist.
For å ta det noe kronologisk startet vintersesongen med et par avganger. Lukasz Lubiniecki, Marius Næss Slydal og Raymond Kvisvik stakk av med overskriftene i HA når det ble kjent at de forlater klubben. Den enkleste avgjørelsen å godta var at Sly ikke fornyet sin kontrakt. Selv om han til tider har vist at han har et kjempepotensiale har han ikke startet mer enn 10 av de siste 50 seriekampene. For klubbens del blir det for lite igjen for den tiden og de ressursene som er lagt ned for hans del.
Raymonds avgang ble muligens den med mest spekulasjoner og skriverier rundt. Han hadde egentlig en sesong igjen av kontrakten, men på grunn av skadeproblemene har han ikke kunnet spille spesielt mye den siste halve sesongen. Nettopp det at han ikke spilte mer enn han gjorde i høstsesongen gjør at avgjørelsen er lettere å godta, men samtidig kunne det vært interessant å se hva magikeren fra Greåker kunne trukket opp av hatten om han ble skadefri foran neste sesong.
Det desidert tyngste tapet for oss supportere er Lukasz. Klubbens mest profesjonelle spiller gjennom tidene har vært med på hele turen gjennom 3.divisjon, og har vært blant de spillerne med flest kamper, og var i jubelsesongen 2010 den med aller flest kamper. Lukasz ble med det den spilleren som først og fremst representerer det klubben har jobbet mot for å igjen bli en klubb å regne med; treningsvilje, lagmoral og stabilitet. Dessuten var han en av dem som alltid har tatt seg av supporterne, selv om det er en lang omvei bort til oss har han alltid kommet bortom for å takke for kampen. Samtidig er det en sportslig vurdering som ligger til grunn, og der har i alle fall jeg såpass tillit til Ørjan at håper han har fattet rett beslutning.
I tillegg til disse tre har også Rasmus Bjærum, Kristoffer Sundt og Ole Morten Unum måttet se etter andre alternativer. Rasmus og Kristoffer hadde begge utviklingsplasser i sesongen som var, men har gått skadet mesteparten av tiden, og har dermed ikke fått tid til å vise seg frem. Håpet nå er at de to skal bli skadefrie og få spilletid i en annen klubb. Ole Morten hadde en lignende sesong etter benbruddet i forrige romjulsturnering, og med full jobb og et nyfødt barn ble det for få timer i døgnet til å trene nok. Han ba dermed selv om å bli løst fra kontrakten. Synd, men fullt forståelig.
Etter å ha mistet så mange spillere uten å få noe påfyll begynte det å se hårete ut med tanke på at stallen ikke var mer enn passe bred ifjor. Men etter nyttår har det løsnet litt. Først valgte Martin Elvestad å bytte ut fjorårets låneavtale med en toårskontrakt. Etter å ha tvilt en stund valgte også spissen Dino Mulac å signere for Kvik. I tillegg skal klubben og Jørgen La Coure Strand være enige om en ny kontrakt. Med ytterligere tre spillere på prøvespill og et par unggutter som er hentet opp fra juniorlaget ser det ut som om ting begynner å falle på plass.
Martin Elvestad er en av de som har signert for Kvik HFK på nyåret.
Sportslig er vi fortsatt et par uker unna første treningskamp, men et veldig ungt Kvik-lag stilte opp i Romjulscupen i Østfoldhallen. Etter å ha rundspilt all motstand i gruppespillet stoppet det brått opp mot Ekholt i sluttspillet, mye fordi Ekholt satte inn alle sine fire handicapstraffer. Da hjalp det ikke mye at Kvik vant resten av kampen 4-1. Heldigvis slapp vi unna skader som Unums benbrudd fra 2010. En litt uventet utvikling var at Martin Mathisen endte opp som en goalgetter, med hele åtte mål på de fire kampene, inkludert to hat-trick..
Treningsopplegget er som nevnt noe ulikt fra ifjor. Problemet store deler av den kalde vinteren ifjor var at kunstgresset på Strupe ble ekstremt isete, og dermed både hardt og glatt. Det gikk heldigvis greit med tanke på skader, men antallet økter som måtte kuttes eller endres ble for høyt. A-laget har derfor trent en del i Østfoldhallen i vinter, og skal i tillegg spille fire treningskamper der inne. Surt for oss som bor i nærheten av Strupe, men det sportslige er tross alt viktigst. Forøvrig skal det spilles fem bortekamper og en kamp på Strupe. Nivået på motstanden er naturlig nok et hakk bedre enn i fjor, noe som er logisk med tanke på at Kvik er en mer attraktiv motstander etter den gode comeback-sesongen i 2.divisjon.
): Som vanlig når vi kommer til slutt, er det lite konstruktivt som kommer på trykk. Men denne gangen kan vi nevne at Øssssia nærmest blir å regne som en Kvik Light. Med Sol, Ola-la-lavesen, Henriksen Nordbrøden og muligens Ringberg (samt kanskje Luki), blir det nok av gamle (spesielt Ringrev) kjente. Heldigvis også nok et lokaloppgjør, som veier opp for de nordlige breddegradene.
Loading tweets...
Siste kommentarer